Det negative

Nå sitter jeg på bussen til Ørskog igjen.
Skal ikke si at jeg gleder meg spesielt til å komme til internatet. Alt er ikke roserødt, som noen kanskje har fått inntrykk av.

Jeg er endelig 18, noe jeg faktisk har vært i snart åtte måneder nå, og da er det enkelte ting som irriterer meg. Jeg er myndig - ergo jeg har rett til å bestemme over meg selv. Men sånn er det ikke alltid. Ved å bo på internat, må man forholde seg til et dusinvis av regler:

- Vi må være stille fra 16:00 til 18:00 for da er det leksetid.
- Vi må være inne til 23:00 for da stenger dørene.
- 23:30 er det leggetid og vi skal være på rommet. Vi får heller ikke lov til å gå ned trappen siden alarmen er satt på.
- Om vi blir syke, må vi dra hjem for å ikke smitte de andre på internatet.
- Vi må sette på vaskemaskin i god tid før elleve.
- Vi må stryke klær dagen i forveien, altså ikke før skolestart.
- Vi får ikke lov til å tenne lys på rommet pga. følsom brannalarm.
- Vi må vaske rommet hver 14. dag.

Dette er bare noen av reglene..
I tilegg til dette har vaktene egen nøkkel, så de kan låse seg inn når det passer dem. En dag for litt siden ble jeg møtt med en lapp på speilet: «Du må vaske rommet ditt =)». Tanken på at noen hadde vært inne på rommet mitt, som var litt rotete og personlige ting lå fremme, gjorde meg en smule uvell.

- En annen ting som er negativt med internatet er at «badet» består av to dobåser og at det verken er såpe i do, friskluft eller ventil som renser luften. Jeg kvier meg hver gang jeg skal på toalettet. Vi har også dusj-båser. Det er forsåvidt helt ok, hvis man ser bort ifra at vannet veksler mellom iskaldt og glovarmt på sekunder.

En ting som jeg regnet med at var inkludert i prisen er vasking av klær. Neida...her må jeg ut med 450 kr. Noe som ikke var opplyst om i velkomstbrevet jeg fikk i posten. Hva tror de egentlig? At vi studenter er steinrike? Jeg måtte ta opp studielån i tillegg til bortebo-stipend for å i det hele tatt ha et liv ved siden av skolen. Jeg trenger husholdningsartikler, klær og skolesaker, så det var løsningen. Men jeg er fortsatt ikke rik. Dette er jo lånte penger som skal betales tilbake.

- Mitt rom ligger rett ved tv-stua, noe som betyr at det ikke er noe vits i å prøve å sove for 23:30. Det er veldig bråkete av og til.

Måltid:

Frokosten starter 07:30.
Middagen starter 14:45
Kveldsmat starter 19:45

Maten er forsåvidt grei den. Jeg spiser det jeg får, fordi jeg ikke har andre valg. Maten er inkludert i prisen, så jeg ville bare tapt på det om jeg kjøpte meg middag på Moa hver dag. Det som er negativt er at jeg ikke får bestemme selv hva jeg vil spise. Jeg er veldig glad i å lage mat og lager rettene på den måten jeg liker det best. Jeg savner litt eksotisk mat med masse gode smaker. Her går det mest i norsk husmannskost, noe som bli veldig kjedelig i lengden. Jeg savner rett og slett friheten til å utfolde meg på kjøkkenet og skape spennende retter. Det at jeg går denne studieretningen, gjør at interessen for mat økes betraktlig. Mat er lidenskapen min.

Hva det koster i måneden:

Jeg må ut med 3500 kr. i måneden, siden jeg bor på enerom. Kunne ha bodde på tomannsrom, som er 300 kr billigere, men den tanken slo jeg bort med en gang. Jeg trenger litt privatliv, ellers hadde jeg gått på veggen.

Etter å ha oppsummert alt dette, lurer jeg på hva jeg skal gjøre.
Skal jeg betale 3500 for dette? Eller kan jeg finne en grei nok hybel i nærheten til 3000 kr i måneden?
Hvis jeg går for sistnevnte, må jeg betale maten selv. Det synes jeg er helt greit. Mat er noe av det viktigste for meg. God mat. Under matfestivalen, da jeg var omsvermet av masse god mat, merket jeg at jeg var på mitt lykligste. Jeg gikk rundt i flere timer og smakte og kjøpte på mat. Dette var himmelen og muligens en av det beste ukene i mitt liv. Nå er det annerledes. Jeg skal tilbake til en vanlig skoleuke, med vanlig internat-mat og jeg håper at jeg ikke blir deprimert. Det skal nok gå bra så lenge jeg er positiv.

Dette ble et sytete, langt innlegg, men det hjelper meg i å få perspektiv på ting og å finne ut om jeg skal flytte ut av internatet, eller bare bite i det sure eplet og fortsette å bo der en stund til.

Me får sjå.